I kravet til akuttsymptomer ligger at skadelidte må sannsynliggjøre at det i tidlig fase etter ulykken har foreligget symptomer som er utløst av skadehendelsen. Ved nakkeskader kreves normalt at det har oppstått nakke- og/eller hodesmerter innen 72 timer etter ulykken. Andre akutte symptomer kan være kvalme og svimmelhet. Mange opplever også bortdovning i armer og fingre i en tidlig fase.
Kravet til akuttsymptomer er et av de såkalte Lie-kriteriene som anvendes for å vurdere årsakssammenheng i saker hvor det ikke er en objektivt påvist skade. De øvrige kriteriene er; skadeevne, brosymptomer, forenlighet, inngangsinvaliditet og en vurdering av andre årsaker.
Akuttsymptomer i tidlig fase
Et viktig utgangspunkt ble gitt av Høyesterett i Rt. 1998 s. 1565 i den såkalte Lie-dommen. I punkt 2 på side 1577 i dommen uttales:
Det må foreligge akutt symptomer fra nakke eller hode innenfor maksimalt et par døgn.
På samme side i dommen ble det uttalt at:
Med hensyn til tidspunktet for når det må foreligge symptomer fra nakke eller hode, har jeg forstått dr Nordal slik at dette kan strekkes noe. Quebeck Task Force opererer her med en tidsgrense på 72 timer.
I Ask-dommen, Rt, 2010 s. 1547, ble kravet til akuttsymptomer omtalt i avsnitt 46:
For det andre må det foreligge akutte symptomer i form av nakkesmerter innen 2-3 døgn etter ulykken, jf. Rt. 2000 side 418, på side 430.
I Rt. 2000 s. 418 (Thelle-dommen) fremgår på side 43:
Det neste vilkår for å konstatere faktisk årsakssammenheng er at det må foreligge akutte symptomer på skade i det biologiske vev i nakken i løpet av 2-3 døgn etter traumet.
Når det gjelder innholdet i kriteriet er det særlig to spørsmål som reiser seg: Hvor absolutt er grensen på tre døgn? Og hvilke symptomer kan være relevante akuttsymptomer?
Hvilke symptomer kan sannsynliggjøre akuttsymptomer?
Det mest vanlige er at nakkesmerter oppstår straks etter skadehendelsen, eventuelt melder seg i løpet av en dag eller to. I Lie dommen side 1577 punkt 2 første setning ble det presisert at det ikke nødvendigvis må foreligge symptomer fra nakken. Det er tilstrekkelig med symptomer fra nakke eller hode. I punktets andre setning presiseres at akuttsymptomer ikke nødvendigvis må innebære plager fra nakke eller hode:
Akutt symptomene vil hos de fleste dreie seg om stivhet og smerter i nakken, hodepine eller forbigående besvær fra armene pga irritasjon av nerverøtter som passerer ut mellom nakkevirvlene.
De varige symptomene på en nakkeslengskade vil nærmest alltid omfatte nakkesmerter. Som det fremgår over er det imidlertid ikke alltid at nakkesmerter melder seg helt akutt.
Det avgjørende i forhold til kravet til akuttsymptomer, er om det oppstår symptomer i tilstrekkelig tidlig fase som medisinsk kan knyttes til nakketraumet.
Skadeutløste ledsagersymptomer
Det er også viktig å være oppmerksom på at en rekke symptomer på en nakkedistorsjonsskade sjelden eller aldri vil oppstå i akuttfasen. I invaliditetstabellen punkt 2.1 fremgår:
De psykiske og autonome plagene som kan ledsage tilstanden er innveid i skaden (eks. smertebetinget konsentrasjons- og innprentingssvikt, økt trettbarhet, irritabilitet, svimmelhet, svetting, vannlatingsproblemer og seksualforstyrrelser uten påvisbare objektive nevrologiske utfall/funn).
Dette er eksempler på ledsagersymptomer som man sjeldent vil finne i akuttfasen. Symptomene er imidlertid kjente følger av en nakkedistorsjonsskade, og tilstedeværelsen av en eller flere av disse symptomer vil styrke en antagelse om at man står overfor en nakkedistorsjonsskade.
I SMM-rapport 5/2000 er i kapittel 6 med overskriften: Symptomer som kan oppstå etter nakkesleng, vist til både norske og internasjonale studier som beskriver kjente, og forventede, akutt- og ledsagersymptomer. I rapporten angis som kjente symptomer, i tillegg til nakkeplager og hodepine:
Redusert kognitiv funksjon (hukommelse, konsentrasjon)
Svimmelhet og synsforstyrrelser
Psykiske plager
Kjeveleddsproblemer
72 timers grensen for akuttsymptomer
Det er logisk at en kraftig skade gir umiddelbare symptomer, og i andre setning i punkt 2 på side 1577 i Lie-dommen fremgår:
Regelen er at dess kraftigere skade, dess tidligere kommer plagene.
Det som kan volde problemer, og spesielt ved lavinvaliditeter, er imidlertid at skaden ikke er kraftig. Da oppstår symptomene gjerne ikke på selve skadedagen. Det er grunnen til at det ikke kan oppstilles noe krav om at symptomene må ha meldt seg umiddelbart.
Det er naturligvis praktisk å ha en eksakt grense å forholde seg til. Samtidig er det naturlig nok ikke enkelt rent medisinsk å sette opp en helt eksakt grense for når plager må ha oppstått etter et traume for årsaksmessig å kunne knyttes til traumet. Et spørsmål som kan stilles er dermed om grensen på tre døgn, 72 timer, er helt absolutt.
Dr. Nordal skriver i artikkelen Om medisinsk diagnostikk av nakkeplager etter skade i trafikken, 2003:
Går det lengre tid enn et par døgn (Quebeck task force sier 3), synker sannsynligheten svært for at skade foreligger.
Det innebærer at om symptomene melder seg etter 72 timer, synker sannsynligheten. Årsakssammenheng utelukkes ikke. I en konkret rettslig vurdering kan det ha stor betydning.
Nils Nygaard skriver om 72-timers-grensen i artikkelen Bevisvurdering ved nakkeskade, Prolaps-dommen og Lie-dommen, 2008, på side 309:
I Lie-dommen var det frå sakkunnig hald sagt at ein kunne setja ei tidsramme på 48 timar, men under hovudforhandlinga la førstevoterande, etter rådgjeving frå sakkundige, til grunn eit tidsrom på 72 timar.
Dette kan reknast for retningsgjevande. Men naturlegvis tek ein i bevissamanheng ikkje slike firkanta erfaringsreglar strengt på ordet.
Av og til kan ein likevel få inntrykk av at dette hender, iallfall i underinstansen. Retten går kanskje ikkje så djupt som ynskjeleg inn i ei sjølvstendig bevisvurdering på slike punkt, men fylgjer dei sakkunnige, jamvel om dommaren presumptivt er meir kavlifisert til å føreta ei juridisk bevisvurdering enn ein sakkunnig.
Det er i bevissamanheng naturleg å ta omsyn til dei aktuelle symptom med mindre dei blir for fjerne eller det oppstår andre symptom som går i mot.
Hvor lang tid som kan aksepteres før årsakssammenheng må utelukkes, kan ingen si noe sikkert om. Avgjørende er om det etter en samlet bevisvurdering, er sannsynlig eller ikke at symptomene har sammenheng med traumet.
Ved usikkerhet må svaret søkes i en samlet vurdering av de fire vilkår og endelig i betingelseslæren.