Risikoerstatning er en form for oppgjør hvor partene blir enige om en skjønnsmessig fastsatt erstatningssum for å bli ferdig med saken uten at det er foretatt en konkret beregning av tapet.
Utmålingen bør helst gjøres konkret og individuelt
Utgangspunktet ved utmåling av erstatning er at erstatningen skal utgjøre full erstatning. Full erstatning vil si at skadelidte skal ha dekket hele det tapet han eller hun er påført, og dermed stilles økonomisk som om skaden ikke hadde skjedd. Det vil normalt ikke være mulig å komme frem til full erstatning uten at det gjøres en konkret beregning av skadelidtes tap.
De erstatningsposter som til sammen skal gi full erstatning er påførte- og fremtidige ekstrautgifter, påført- og fremtidig inntektstap, samt menerstatning.
I enkelte tilfeller foretas ikke en konkret beregning at skadelidtes tap. I stedet blir man enige om at erstatningen skal fastsettes helt skjønnsmessig. Et skjønnsmessig oppgjør, om det kalles risikoerstatning, skjønnsmessig fastsatt erstatning for yrkesvalghemning, eller noe annet, bør imidlertid være et unntak.
Når kan en risikoerstatning være en god løsning
At partene blir enige om en utmåling som en skjønnsmessig sum og utbetaler den under navnet av risikoerstatning, kan være hensiktsmessig dersom en konkret beregning av ulike årsaker vanskelig lar seg gjøre.
En skjønnsmessig oppgjørsform kan også være hensiktsmessig når partene ser at det økonomiske tapet uansett blir svært begrenset, og begge parter samtidig ønsker å komme til en rask avklaring av saken.
En annen grunn til at denne formen for oppgjør velges, kan være at det foreligger betydelig uenighet om årsakssammenhengen. Kanskje er usikkerheten så stor at man ikke tar sjansen på en rettslig prosess, men samtidig ikke er villig til helt å oppgi sitt krav.
Begrepet risikoerstatning har intet særskilt rettslig innhold. Rent språklig trekker begrepet imidlertid i retning av at begge parter tar risikoen for hvordan skaden utvikler seg i ettertid.
En risikoerstatning kan også gjenopptas
Det er imidlertid ikke tvilsomt at alle erstatningsoppgjør, også oppgjør som skjer under navnet risikoerstatning, kan gjenopptas og bli gjenstand for et etteroppgjør dersom vilkårene for det er til stede.
Realiteten er derfor at en risikoerstatning ikke innebærer noe annet enn at partene, av ulike årsaker, blir enige om et skjønnsmessig oppgjør uten at det er foretatt en konkret utmåling.